“Høyprisbidraget ble innført som et situasjonstilpasset tiltak i budsjettet for 2023 for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon. Regjeringen har varslet at det legges til grunn at høyprisbidraget skal avvikles senest innen utgangen av 2024.” Dette viser regjeringen til i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Nå er det klart at et flertall på Stortinget stiller seg bak dette.

Vil søke konsesjon

Vannkraftoppgraderingen i Røldal-Suldal som eies av Lyse og Hydro ble høsten 2022 selve symbolet på kraftbransjens motstand mot skatteøkningen for vannkraften. Lyse la prosjektet i skuffen allerede dagen etter regjeringen presenterte sin skatteøkning. Nå velger Lyse å ta opp prosjektet og vil trolig søke konsesjon i løpet av 2023.

Kraftverkene i Røldal-Suldal (RSK) ble bygget av Hydro på midten av 1960-tallet med formål å forsyne Karmøy-fabrikker. Alle de opprinnelige fem kraftverkene ble satt i drift i løpet av 1967. 

Oppgraderingen vil kunne øke kraftproduksjonen med 200-250 GWh/år og gi 600 MW ny installert effekt. Det tilsvarer strømforbruket til 10 000 – 12 500 husstander, og en nær dobling av den installerte effekten.

Kraft- og effektunderskudd

- Norge kan få et underskudd på både kraft, men ikke minst effekt, altså evnen til å levere nok kraft på kort tid. Oppgraderingen av Røldal-Suldal kraftverkene vil kunne bidra med å dekke 10-15% av dette effektunderskuddet. Derfor er det et viktig prosjekt i nasjonal målestokk. Den regulerbare vannkraften blir bare enda viktigere dersom vi skal lykkes med å øke produksjonen av ikke-regulerbare energikilder som for eksempel havvind og solceller, sier konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard.

- Vi mener også at det blir viktig at vertskommunene blir sittende igjen med en forholdsmessig del av verdiskapningen fra effektprosjekter. Vi vil jobbe sammen med vertskommunene for å bidra til rammevilkår som sikrer dette. Det er denne typen prosjekter Norge trenger mest av fremover.

Ber regjeringen fjerne siste del av usikkerhet

- Regjeringen har skapt usikkerhet om vi kan stole på rammebetingelsene. Vi legger til grunn de politiske lovnadene som er gitt om avvikling av høyprisbidraget. Men det hele bransjen lurer på er om de skal erstatte avgiften med en ny avgift?

- For å hindre ytterligere risiko og usikkerhet burde regjeringen nå avklare om de har planer om dette. Vannkraften har hatt stabile skattevilkår over lang, noe som har gjort det mulig å investere langsiktig. Vi investerer ikke for én stortingsperiode, men for flere generasjoner. Dette er en investering som skal stå i over 50 år. Da må vi vite hva vi har å forholde oss til. Vi kan ikke ta investeringsbeslutning før vi vet at høyprisbidraget er historie.

- Til tross for fortsatt usikkerhet om rammevilkår for skatt velger vi likevel å ta vårt samfunnsansvar og jobbe videre med prosjektene for å ikke tape tid, og håper å søke konsesjon i løpet av 2023. 

Klima-, energi- og skattepolitikken må henge sammen

- Politikerne på Stortinget må sørge for at det blir sammenheng mellom klima-, energi- og skattepolitikken, det er helt avgjørende for det grønne skiftet. Vi forventer at politikerne lytter til det entydige signalet fra både industrien, fagbevegelsen og fornybarnæringen, som ber om et bredt skatteforlik som gir trygghet til å ta langsiktige investeringer, avslutter Nygaard.