Det viser seg å være en klok satsing. Sommeren 2000 blir selskapet solgt til Tele 1 Europa, og investeringene på 149 millioner blir belønnet med en salgssum på 717 millioner.

Eventyret kunne ha stoppet der. Men slik gikk det ikke. I Lyses konsernledelse satt nemlig Toril Nag som hadde ledet ElTele og nå skulle drive med forretningsutvikling. Hun hadde tatt med seg Eirik Gundegjerde, som var teknisk direktør i ElTele, inn i Lyse, og sammen begynte de å se på muligheten for nye tjenester.

– Det var i grunnen en helt naturlig tanke å tenke. Lyse hadde grøftene og strømmen, så hvorfor kunne vi ikke like godt også levere annen infrastruktur hjem til folk?

 Toril og Eirik fikk med seg konsernsjef Eimund Nygaard og Lyse besluttet å satse på fiber, stikk i strid med den gjengse oppfatningen om at framtiden var laget av kobber.

 – Ideen vår ble først sett på som totalt overkill og nærmest latterliggjort. Men vi hadde troen, blant annet hadde vi sett hva man fikk til i land som Italia og Singapore. Det fantes en infrastruktur som var framtiden, og den var ikke laget av kobber, men av fiber, forteller Toril. (Det hører ellers med til historien, om enn i parentes, at Telenor først i 2011 mistet troen på kobber og konverterte til fiberguden.)

MEDVIND FRA FØRSTE DAG
Først gjaldt det å få styret til å si ja til ideen. Etappe nummer én gikk ut på å sjekke stemningen i markedet: Ville folk ha fiber? Var de villig til å betale? Og ville Lyse greie å kommunisere de utrolige mulighetene som lå klar og ventet?

 – Vi fikk laget informasjonsmateriell og reiste på kryss og tvers over hele Jæren, der vi uansett skulle grave og legge gassnett og trekkerør. Konsernstyret krevde 40 prosent tilslutning i tre områder for å gi grønt lys, men tilslaget ble 60. Vi opplevde at kart og terreng stemte. Det viste seg at hele 60 prosent av husstandene i områdene vi solgte i, ville kjøpe fiber. Det hjalp selvsagt at vi kunne tilby samme pris på vår løsning som kundene allerede betalte for dårligere tjenester.

 – Hva ser du som hovedårsaken til den gode starten?

– Det er mange ting. Vi hadde fokus på å være nær kunden, vi hadde eiere og et styre med mot og vilje til å satse, og selvsagt var kunnskapen vår om å levere husholdningene kritisk infrastruktur også en faktor. Pluss at vi hadde flaks, vi traff en bølge og var først ute med å tilby fiber.

Dermed gikk styret med på å bevilge penger til å etablere Lyse Tele, som var på beina i 2002.

 – Jeg fikk med meg Eirik, han ble på ny teknisk direktør og skal ha mye av æren for hvor bra det skulle komme til å gå, sier Toril.

De to laget en forretningsplan som sa at målet skulle være 28 000 kunder om 15 år, altså i 2017. Men de tok grundig feil. Tallet viste seg å bli nær 500 000. Et bilde som forteller det meste: I 2017 ble det koplet opp en ny Altibox-kunde hvert 11. minutt.

 I dag nærmer tallet på Altibox-kunder seg 600 000. – Fortsetter utviklingen slik som den har vært til nå, vil vi nå én million kunder i god tid før 2030, sier Toril.

INTERNETT, TV OG TELEFONI 
Men tilbake til starten: Internett, tv og telefoni. Det var pakken som nå skulle tilbys innbyggerne, alt fra én leverandør. Lyse hadde en viss erfaring med fiber både internt og fra oljesektoren, så internettjenestene var enkelt å sette opp. Men tv og telefon? Upløyd mark, for å bruke et jærsk bilde.

 – Vi hadde først dialog med Bredbåndsbolaget om et samarbeid om tv, men det ble det ikke noe av. Dermed måtte vi tenke nytt, på egenhånd, og vi fikk gjort avtaler med stadig flere av de viktige innholdsleverandørene. Vi tok etter hvert også opp konkurransen med videobutikkene ved å tilby film - leie. De holdt ut i ti år, så var videoen på hjørnet en saga blott, husker Toril.

Etter hvert tok andre selskaper kontakt med Lyse, deriblant Haugaland Kraft og Dalane Bred - bånd, og det ble laget en partnerstrategi. Denne har vist seg å være en suksess i arbeidet med å spre Altibox-produktet over hele landet.

 – Den tette kundedialogen vi kom i gang med allerede da, har blitt med oss videre og preger oss den dag i dag, utdyper Toril.

FORENKLING ER STIKKORDET
 – Kari og Ola Nordmann er klar for ny teknologi, vi er digitalt oppegående, og vi tvinger det offent - lige Norge til å følge etter, påpeker Toril.

 – Se bare på selvangivelsen, her var vi blant de første som tok digitale løsninger i bruk. Og la oss ikke glemme Vipps!

 – Du har ved flere anledninger trukket fram forenkling som suksessfaktor – hvor mye enklere kan det bli?

 – Folk ønsker å ha full oversikt, selv om til - budet blir bredere og valgmulighetene stadig flere. Smarthjem-produktene kommer også for fullt, og behovet for sikkerhet, trygghet og tillit vil bare ble større. Kunden vil først og fremst vite én ting: Hvem hun skal ringe til når hun trenger hjelp. Vi vil alltid være klar, og vi vil være nær.

– Hva har vært den største oppturen din underveis?

– De er så mange! Opplevelsen av å jobbe i et konsern der en rekke elementer fungerer sammen er utrolig motiverende. Og å få jobbe med opp - gaver som er viktige for samfunnet, som er med på å gjøre det grønnere, er naturligvis en driver, sier konserndirektøren.

 – Noen nedturer?

 – Det var en tid da vi ble utsatt for det som nærmest framstod som drittpakker. Kommuner og media fikk fra litt uklare hold advarsler om at kraftselskapenes satsing på fiber kom til å bli den nye Terra-skandalen. Morsomt å tenke på nå, men selvsagt var det både urimelig og antakelig uetisk.


ALTIBOX-NAVNET 
Toril husker også godt hvordan navnet ”Altibox” kom til verden.

 – Det er en morsom historie. Vi kjørte intern navnekonkurranse, og vi hadde reklamebyrå på saken, men det forløsende navnet dukket til slutt opp i en workshop der vi diskuterte dette med forenkling, alt er i orden, alt er ivaretatt – eller i boks. Det var vel Anders Brandt, som i dag er eksternt styremedlem i Viken Fiber, som foreslo Altibox.

 Og sånn ble det. Det angrer verken Toril eller andre på. I dag er Altibox en sterk nasjonal merkevare. På tampen spør vi Toril hva hun synes om å bli titulert som “Fiberdronningen“, og hun ler:

 – Det er morsomt, men selvsagt bare medie-skapt. Du finner ingen krone på kontoret mitt, for å si det sånn!

Skrevet av Svein F. Hestvaag