Audun Aspelund- Det betyr mye for oss å vinne frem i en slik konkurranse. Fangst, utnyttelse og lagring av CO2 er en viktig forutsetning for å kutte regionale og lokale utslipp. Avfallsforbrenningsanlegget på Forus er regionens største punktutslipp. Støtten betyr at vi er et skritt nærmere å realisere CO2-fangst, sier prosjektdirektør Audun Aspelund.

- Stavanger og Sandnes kommuner følger prosjektet tett og er med i styringsgruppen. Fangst og lagring av CO2 fra Forus Energigjenvinning er nødvendig for at kommunene skal nå sine klimamål, sier Leidulf Skjørestad, direktør for bymiljø og utbygging. 

Enova: - 8 av 18 prosjekter får støtte
- Forstudiene som nå får støtte har et potensial for utslippskutt som tilsvarer det dobbelte av Oslos totale CO2-utslipp hvert år. Vi har med andre ord god tro på at tildelingene vil øke farten på den nødvendige utviklingen av karbonfangst i Norge. Ikke minst vil prosjektene bidra til å utvikle markedet og verdikjeden for karbonfangst frem mot 2030, sier administrerende direktør i Enova Nils Kristian Nakstad. 

Enova har tildelt støtte til åtte aktører fordelt på ni prosjekter, til en samlet sum på 198,4 millioner kroner. Tildelingen skjer som del av programmet Forstudie karbonfangst 2030, som skal bidra til at bedrifter får utført forstudier for å komme nærmere et konkret industrielt fangstanlegg for CO2 som kan være i drift innen år 2030.  

Vil bryte barrierer 
Prosjektene som tildeles forprosjektstøtte har et samlet potensial for reduksjon av CO2-utslipp på om lag 1,7 millioner tonn per år når de er realisert. Dette tilsvarer det dobbelte av årlige utslipp fra Oslo by, eller nesten halvparten av alle utslipp fra personbiler i Norge.

- Dette Enova-programmet er utformet for å bryte ned en stor barriere for utvikling av karbonfangst. Samspillet mellom marked, virkemidler og reguleringer har ikke vært tilstrekkelig for å muliggjøre karbonfangst som en reell klimaløsning i tide til å nå klimamålene innen år 2030. Prosjektene er rett og slett for kostbare, med for høy risiko og stor usikkerhet for selskapene. Derfor er vi glade for å se at støtten som nå tildeles har mobilisert markedet og utløser mange gode og viktige prosjekter. Vi vil følge utviklingen og resultatene tett og med spenning, sier Nils Kristian Nakstad. 

Nybrottsarbeid for alle parter 
Enova støtter som oftest forprosjekter som befinner seg i den siste fasen før man gjennomfører en investeringsbeslutning. De fleste karbonfangstprosjektene som støttes gjennom denne utlysningen, skal imidlertid starte en eller to studiefaser tidligere. Det betyr at detaljnivået for investeringsprosjektene er på et helt annet nivå enn det Enova normalt tildeler støtte. 

-  Studieløpene som må gjennomføres før en investeringsbeslutning er komplekse og omfattende, og Enova mener at et finansielt virkemiddel som vi nå tyr til for å angripe denne barrieren, er nødvendig for å bidra til å framskynde karbonfangst som en klimaløsning. Dette er nybrottsarbeid også for oss. Læringen fra disse prosjektene kan ikke undervurderes, sier Nakstad. 

Andreas Bjelland Eriksen

Klima og miljøministeren: - Norske aktører er langt fremme
Etter at prosjektene har gjennomført forstudiene vil de med større sikkerhet kunne gi et godt bilde av hva karbonfangst vil koste og hva som skal til for å realisere prosjektene innenfor de ulike bransjene og de ulike anleggene i Norge. Dette er uvurderlig kunnskap i arbeidet med å utvikle et marked for karbonfangst.  

- Karbonfangst er en viktig klimaløsning som kan bidra til utslippskutt for flere av de største norske punktutslippene. Dette er komplekse prosjekter, og godt forarbeid er nødvendig for å finne de beste løsningene. Mange norske aktører er langt fremme, og jeg er glad for at Enova kan støtte dem i det viktige forarbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Enova mottok totalt 18 søknader i denne utlysningen med totalt omsøkt støtte på over 400 millioner kroner.  Søknadene ble rangert etter gjennomføringsevne og prosjektmodenhet (60%), påvirkning på energisystemet (20%) samt spredningspotensial og synergieffekter (20%). 

Forus Energigjenvinning er eid av IVAR, Lyse, Dalane Miljøverk AS, Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS og IRS Miljø IKS.

Foto Andreas Bjelland Eriksen: NTB/Statsministerens kontor