Comrod slisseborer runde hull som er en meter dype. Så trer de en stubb ned og venter til det er godt flyvevær for å heise på plass komposittmastene med helikopter. Når de to datastyrte boreriggene har laget slissen i fjellet løftes de bort. Metoden er mer skånsom for terrenget og miljøet siden alt utstyret løftes inn og ut med helikopter. Med tradisjonell montering av master på fjell ville en brukt sprengt en grop og deretter fundamentert i armert betong, noe som har et større klimaavtrykk.  

Ved slisseboring bores det en ring Slisseboren lager et en meter dypt spor i fjellet som kompostittmasten tres ned på. Det holder de 14-25 meter høye mastene godt fundamentert.
-  Vi gjør minimale inngrep i naturen. Vi trenger ikke anleggsvei eller å bruke beltebil. Utstyret fraktes inn med seks-åtte helikopter hiv, og når vi er ferdige legges jorden tilbake rundt stolpene, sier Atle Hovland Berg, direktør for Comrod Utility, divisjonen som har ansvar for produksjon av kraftstolper i kompositt og fundamentering.

Antennefabrikken Comrod på Tau begynte med å produsere fiskestenger i kompositt under navnet Brd. Tjøstheim, og har siden gått over til å produsere antenner og nå komposittmaster til kraftledninger i 132 kV-nettet. Det vil si spenningsnivået som brukes for de nye «fylkesveiene» i kraftnettet. I utbyggingsprosjektet Dalen-Veland-Hjelmeland leverer Comrod komposittstolper til ca 80 prosent av mastepunktene på den nesten tre mil lange kraftledningen.   

- Comrod er en av de tre viktigste arbeidsplassene i kommunen. Det er kjekt at de lykkes og kan skape flere arbeidsplasser, sier ordfører Irene Heng Lauvsnes i Strand kommune, og legger til: 
Det er stort behov for å elektrifisere Norge og det kan ikke gjøres uten naturinngrep. Derfor er det viktig at det gjøres så skånsomt som mulig. Noe Comrod sin metode er et godt eksempel på. 

Demonstrasjonen av slisseboring skjer nær Holtavatnet på Tau, et lite stykke i fra den nye transformatorstasjonen som er under bygging på Veland. Til nå har Comrod levert flere tusen komposittmaster til ulike kraftutbyggingsprosjekter i Norge og Sverige. I tillegg står flere hundre stolper på en såkalt kompositt-adapter som brukes sammen med Comrods metode for slisseboring.  

- Comrod leverer et kvalitetsprodukt omtrent rett ut av fabrikken på Tau, etter hvert som vi trenger det. Leveringsplanen og fremdriftsplanen er godt avstemt og optimalisert. Dette prosjektet har en stram tidsplan og næringslivet i Strand og Hjelmeland venter utålmodig på den nye kraftledningen, sier Kristian Gudmundsen, prosjektleder i Lnett. 

Komposittstolper har en forventet levetid på 80 år. De er noe dyrere enn tradisjonelle trestolper med kreosotbehandling eller andre løsninger, men Lnett beregner ut ifra prosjektets totale levetid og regner med å spare utgifter til mindre vedlikehold på råteskade og hakkespettskader som trestolper hadde gitt. 

To ansatte i Comrod med gule hjelmer og gul og oransje jakker står ved borerigg ute i terrenget

 

 

 

 

 


Driftssjef Vegard Bjørnsen (t.v.) og boreoperatør Otto Fjelde demonsterer den datastyrte boreriggen. Deres faglige engasjement er smittende, og deres kompetanse bidrar til optimalisering av mastepunkt.

En del av komposittmasten ligger på bakken foran boreriggen hvor Comrod forklarer ordfører Irene Heng Lauvsnes hvordan boringen utføres
Atle Hovland Berg, direktør for produksjon av kraftstolper og fundamentering i Comrod, forklarer prosessen med montering av master til ordfører i Strand, Irene Heng Lauvsnes. T.h. står prosjektleder Kristian Gudmundsen i Lnett.