For 20 år siden ville «hele regionen» ha naturgass - nå er målet å fylle de samme rørene med biogass

Det første spadetaket skjedde i 2003. Den gang ville «alle» ha naturgass, og det kunne ikke skje fort nok. I dag ser vi litt annerledes på naturgass, som ikke er en fornybar energikilde – men som likevel har bidratt til å redusere lokale klimagassutslipp betydelig.

Hvorfor begynte Lyse med naturgass?

Rogaland var, og er, norgesledende på antall gartnerier og veksthus, og her produserer man mer agurker og tomater enn noen andre. For å øke veksten i drivhusene trengs store mengder CO2. I kombinasjon med strøm var det olje som ble benyttet i drivhusene, meieriene og slakteriene fram mot 1990-tallet. Men det var høye transportkostnader knyttet til olje. Dermed gikk næringene over på propan, hvor man dessuten unngikk utslipp av svovel.

Noen av dagens Lyse-ansatte som husker tilbake fra 2003; fra venstre: Rune Jelsa, Egil Dysjaland, Geir Rosbach (pensjonert), Frode Lædre og Anfinn Nærland. Foto: Elise Løvereide

70 gravemaskiner på det meste

Så hvorfor gikk man fra propan til naturgass? Det var flere grunner, forteller pensjonist Torbjørn Johnsen, som hadde ulike lederroller i Lyse den gang.

– Da Lyse ble etablert i 1998, fulgte det med en eierpost i gasselskapet Gassnor i Haugesund. De hadde planer om å legge en gassledning over Boknafjorden, men det ble aldri noe av. Da Lyse ble etablert, hadde vi allerede en kundebase i bunn som gjorde at det igjen ble aktuelt, sier Johnsen.

Samtidig kunne gartnere fra Ryfylkeøyene se over Boknafjorden og flammen fra gassanlegget på Kårstø. De kontaktet Lyse for å høre om mulighetene for å legge gassledning, slik at man slapp store og arealkrevende propantanker.

Torbjørn Johnsen, direktør for energi i 2003. 

Fyr og flamme

På det meste jobbet 70 gravemaskiner og 60 gravelag for å få gassen fraktet fra Kårstø, som igjen fikk gassen fra Nordsjøen. Kundene var positive, både fordi de kunne få en bedre pris, men også bedre forsyningssikkerhet enn de hadde med propan. Dermed stilte også de opp på gravearbeidet.

Frode Lædre og andre selgere i Lyse skaffet kunder lenge før traseen stod ferdig.

– Vi gjorde en kartlegging av hvem dette kunne være interessant for ved å gå ut og kikke på hvor det kom røyk fra. Du skulle sett de presentasjonene vi hadde. Det var fyr og flamme, sier Lædre, porteføljeansvarlig storkunde.

Det var ikke bare i Rogaland at entusiasmen var stor – det var også en politisk entusiasme rundt bruken av naturgass nasjonalt. I 2002 kom «Gassmeldingen», en stortingsmelding som fremmet politikk for økt bruk av naturgass innenlands.

I Lyse hadde man et mål om å produsere 350 GWh naturgass de første ti årene. Målet var innfridd etter bare tre år.

Erstatter med biogass og fjernvarme

Den siste del av hovedinfrastrukturen for gass, fra Varhaug til Vigrestad, ble bygd ferdig i 2010. I dag jobber Lyse med å fase ut naturgassen helt, og erstatte den med biogass. Det hadde vi ikke kunnet gjøre uten gassledningen som ble bygd for 20 år siden.

– Signalene fra myndighetene er at CO2-avgiften på naturgass kommer til å doble seg fra dagens nivå fram til 2030. Vi håper at vi kan erstatte hele volumet med klimanøytral biogass på sikt. Utfordringen er å få tilstrekkelig biogassproduksjon til å erstatte naturgassen. På det feltet jobber vi på flere fronter nå, og vi har jo infrastrukturen på plass, sier infrastrukturansvarlig Rune Jelsa.

For kunder som bruker naturgass til oppvarming, kan fjernvarme være et gunstig alternativ.

Prosjektet fikk noe motstand i sin tid, blant annet fra Natur og Ungdom. Olje- og energiminister Eivind Steensnæs (KrF) utenfor Lyses lokaler.

Spart regionen for store klimagassutslipp

Klimanøytralt eller ei, naturgasseventyret har spart regionen for store klimagassutslipp og dessuten avlastet strømnettet betydelig. Ved å erstatte olje og propan med naturgass reduserte man CO2-utslippene med henholdsvis 13 og 24 prosent per anlegg, basert på standard utslippsverdier fra Miljødirektoratet.

I tillegg ble utslippene knyttet til transport redusert da energien kom via rørnett i stedet for med tankbil. 

– Målet er at all energi Lyse produserer og selger, er fornybar eller sirkulær. Derfor arbeider vi nå med å øke biogassvolumet, bygge ut fjernvarmetraseen og ser på muligheter for karbonfangst- og lagring, avslutter konserndirektør for infrastruktur og sirkulær energi, Marianne Ånestad.