– Dette er penger som kunne gått til bedre velferdstjenester for innbyggerne som har betalt de høyeste strømprisene, sier konsernsjef Eimund Nygaard. 

På ekstraordinært møte i bedriftsforsamlingen i Lyse, der eierne deltar, ble det enstemmig vedtatt et høringsinnspill på regjeringens skattepakke på vannkraft.  

Bedriftsforsamlingen vedtok at Lyse ser juridisk på skatteforslaget og at skatten har tilbakevirkende kraft. Lyse jobber dessuten videre med fastprisavtaler for næringslivet. Samtidig ber Bedriftsforsamlingen Stortinget om å fjerne høysprisbidraget, som er den delen av skatten som vil ramme hardest. 

– Ingen skam å snu 

Nygaard mener regjeringen bør lytte til reaksjonene som har kommet fra både industrien, kommunepolitikere, fornybar-bransjen og flere andre bransjer og organisasjoner. 

– Summen av skatteøkningene gjør at vannkraften får en betydelig høyere beskatning enn olje og gass. Det er et stort paradoks når vi samtidig strever for å nå klimamålene. Mitt budskap til regjeringen og partiene på Stortinget er tydelig: Det er ingen skam å snu. 

Massiv overføring fra kommunene til staten 
Skattepakken til regjeringen betyr at Lyse må betale hele 2,5 milliarder mer i skatt bare i år. Dette vil dessverre gå ut over eierkommunene sine muligheter for å hente utbytte fra Lyse i årene fremover. Økningen i utbyttet som kommunene hadde forventet på grunn av økte strømpriser, uteblir. Nedenfor finner du prognoser for reduserte utbytter per kommune i år samt for 2023. 

– Dette er en massiv overføring av midler fra kommunene til staten og en sentralisering av pengemakten. Regjeringen vil flytte midler fra områdene som har hatt landets høyeste strømpriser og dele på resten. De kommunene som har bygget Lyse stein på stein, tatt risiko og ikke solgt eierpostene sine, straffes, sier Nygaard. 

I Bedriftsforsamlingens møte sier flere at staten like gjerne kunne kjøpt eierpostene til Lyse siden de uansett tar overskuddet. I motsetning til en del andre kraftselskap som har solgt eierandeler til Statkraft, er Lyse fortsatt 100 prosent interkommunalt eid. Det gjør at skattepakken i regjeringens statsbudsjett rammer ekstra hardt for eierkommunene i Sør-Rogaland. 

Eimund Nygaard

Konsernsjef Eimund Nygaard

Hele vedtaket fra Bedriftsforsamlingen ble som følger: 

Bedriftsforsamlingen er bekymret for endringen i kraftskatt, og hvordan dette vil påvirke Lyses investeringsevne og velferden til innbyggerne i Lyses eierkommuner. Bedriftsforsamlingen ønsker å begrense økning i grunnrenteskatten (fra 37 prosent til 40 prosent fra 01.01.2023) slik at den er på linje med grunnrenteskatten på havbruk og landbasert vindkraft. Bedriftsforsamlingen ønsker også å fjerne høyprisbidraget.

Bedriftsforsamlingen støtter opp om Lyses tydelige visjon for samfunnsansvar, og forventer at selskapet fortsetter arbeidet med gode klimatiltak og avhjelpende tiltak for næringsliv og innbyggere i sine eierkommuner. Bedriftsforsamlingen ber også styret om å bestrebe å tilby fastprisavtaler til næringsliv og etter hvert også husholdninger.

Bedriftsforsamlingen i Lyse er uenig i at økt grunnrenteskatt og høyprisbidrag kan vedtas med tilbakevirkende kraft.  

BedriftsforsamlingenBedriftsforsamlingen

Tilsvarer 2000 lærerstillinger 
Lyses eierkommuner kan tape over 3,3 milliarder bare i 2022 og 2023 på regjeringens skattepakke. Denne summen kunne sørget for 2000 ekstra lærere eller sykepleiere de neste to årene. 

– Lyse har i flere år levert jevne utbytter som kommunene bruker til å produsere best mulig velferdstjenester for oss som bor her. Uten skatteøkningene hadde vi hatt mulighet for å øke utbyttene, der pengene kunne gått til bedre velferdstjenester, eller til å hjelpe folk og bedrifter med høye kostnader. 

– Vi har forståelse for at vi må bidra enda mer i en krevende situasjon med høye priser, men regjeringen foreslår ikke bare midlertidige grep, men varige skatteøkninger. Vannkraften skattes allerede med over 60 prosent. Næringen har bidratt med 70 milliarder kroner mer enn i et normalår, som er langt mer enn staten selv bruker på strømstøtte.  

Tallene er basert på Lyse sine prognoser for resultat for 2022 og 2023: 

 

 

2022 

2023 

Redusert utbytte eierkommuner totalt: 

 

-1 445 

-1 899 

Stavanger kommune 

45,74 % 

-661 

-869 

Sandnes kommune 

19,53 % 

-282 

-371 

Sola kommune 

8,74 % 

-126 

-166 

Time kommune 

5,83 % 

-84 

-111 

Klepp kommune 

4,23 % 

-61 

-80 

Hå kommune 

3,79 % 

-55 

-72 

Randaberg kommune 

3,28 % 

-47 

-62 

Eigersund kommune 

2,95 % 

-43 

-56 

Strand kommune 

2,53 % 

-37 

-48 

Hjelmeland kommune  

0,99 % 

-14 

-19 

Gjesdal kommune 

0,93 % 

-13 

-18 

Lund kommune 

0,71 % 

-10 

-14 

Bjerkreim kommune 

0,51 % 

-7 

-10 

Kvitsøy kommune 

0,23 % 

-3 

-4 

 

 

 

 

 

100,00 % 

 

 

Bakgrunn:  

  • Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett foreslått økt grunnrenteskatt på vannkraft fra 37 til 45 prosent 

  • I tillegg foreslår regjeringen en ny avgift, et såkalt høyprisbidrag, som gir 90 prosent skatt på inntekter der timesprisen er over 70 øre/kWh.  

  • Foreløpig er signalet fra regjeringen at denne skatten varer ut 2024.