Eksplosiv vekst i strøm-etterspørsel
Flere kunder enn noen gang ønsker å knytte seg til strømnettet, i tillegg er behovet for mengde strøm som den enkelte kunden ønsker, i betydelig vekst. Lyse Elnett håper etter hvert å kunne tilknytte kunder på ulike vilkår.
De største henvendelsene som er kommet inn de siste 1-2 årene gjelder blant annet datasentre, batterifabrikk, lading til transport og oppdrettsanlegg. Der det tidligere ble etterspurt kilowatt blir det nå etterspurt megawatt. 1 MW tilsvarer behovet til 200 boliger eller 100.000 LED-lys på 10 watt hver.
- Vi opplever at utviklingen går veldig raskt. Vi har strømnett over alt, men vi har ikke kapasitet til store tilknytninger overalt. I dag består vår verktøykasse i stor grad av å bygge nytt strømnett, men det tar tid å få nødvendige tillatelser og deretter bygge. Vi ønsker å utforske nye løsninger, høre hva markedsaktører tenker og gjerne også utfordre deler av reguleringen, sier administrerende direktør Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett.
Store nasjonale behov
Elektrisitet dekker i dag rundt 50 prosent av sluttforbruket av energi i Norge, noe som er høyt i europeisk sammenheng. En vesentlig andel av Norge klimagassutslipp kommer fra forbruk av fossil energi i transportsektoren, på sokkelen og i industrien på land. Elektrifisering, altså å erstatte fossil energi med bruk av elektrisitet, vil redusere utslippene. Den raske økningen i etterspørsel etter mer strøm, gjør at strømnettet enkelte steder har eller er i ferd med å ikke ha ledig kapasitet. Strømnettet er inndelt i tre nivåer. Statnett har ansvaret for transmisjonsnettet som enkelt forklart er “motorveiene” som sørger for at strømmen transporteres mellom regioner. I Sør-Rogaland har Lyse Elnett ansvaret for regionalnettet eller fylkesveiene hvis sammenligning mot veinettet benyttes. Til slutt er det distribusjonsnettet, de “kommunale veiene” som bringer strømmen helt fram til din bolig. Alle disse tre nivåene må ha ledig kapasitet for at vi skal lykkes med elektrifiseringen. Å sikre økt kapasitet i distribusjonsnettet trenger ikke å ta veldig lang tid. Men for de to andre nivåene kan det ta 3-7 år eller mer for å øke kapasiteten i et prosjekt. Når det diskuteres nye datasentre eller batterifabrikker, så er det kapasitet i regionalnettet og transmisjonsnettet som gjerne er utfordringen. Samtidig er det foreløpig usikkerhet knyttet til hvor stort forbruk anleggene vil kreve og når behovet oppstår. Noen henvendelser gjelder trolig samme bedrift, men er meldt inn flere ganger av ulike aktører, eksempelvis tomteeiere av et gitt geografisk område.
- Når vi skal planlegge hvilken kapasitet vi trenger ulike steder i strømnettet 40-60 år fram i tid, så kan dette være svært utfordrende. Samtidig har vi utbygging som pågår nå, og siden det er kostbare investeringer er det selvsagt viktig å treffe så godt som mulig med å beskrive framtidens behov, sier Tamburstuen.
Økt fleksibilitet
Det siste året har henvendelser om større tilknytninger langs kysten økt. Dette har gjerne kommet i områder som i utgangspunktet ikke har så stort strømforbruk, og derav heller ikke så stor kapasitet i eksisterende strømnett. - Vi har kunder som ikke får knyttet seg til strømnettet før vi har bygget ny kraftledning og ny transformatorstasjon i regionalnettet. Dette gjelder eksempelvis for oppdrettsanlegg i Hjelmeland og lading til skip, sier Tamburstuen.
Nylig ga myndighetene grønt lys for å knytte til kunder på vilkår av at de godtar utkobling når forbruket overstiger kapasiteten i strømnettet.
- Dette er en løsning vi ønsker å tilby våre kunder. Den kan fungere godt for dem som ikke er avhengig av strøm 24/7 gjennom hele året. De fleste steder i strømnettet er det ledig kapasitet store deler av året, men på en kald vinterdag kan det være utfordrende, forteller avdelingsdirektør Nettplan og kunde Rannveig E. Norfolk i Lyse Elnett.
Bedre utnyttelse av kapasiteten i strømnettet er av vesentlig betydning for å holde investeringene i strømnettet nede, som igjen har betydning for nettleien. I tillegg til at forbruket øker, så øker også produksjonen av sol og vind, såkalt uregulerbar kraft i strømnettet. Det innebærer mer krevende systemdrift der produksjon og forbruk kan svinge mye, også i løpet av ett døgn. Ofte er det lite produksjon fra sol og vind på de kaldeste vinterdagene hvor behov for strøm til eksempelvis oppvarming er høyt, så det gir da lite avlastning i strømnettet. Alle disse forholdene må være med i vurderingene som gjøres framover når nytt regionalnett og transmisjonsnett bygges.
Artikkelen ble første gang publisert i konsernmagasinet Lyse sider.