Illustrasjonen viser hvordan en datasenterklynge på Kalberg vil kunne gi muligheter for effektiv og klimavennlig ressursutnyttelse. Spillvarme fra datasentre kan benyttes i biogassfabrikker som får inn husdyrgjødsel fra landbruket. CO2 kan brukes i veksthusnæringen. Overskuddsvarme kan også gjøre det mulig med marin oppdrett på land.
Illustrasjonen viser hvordan en datasenterklynge på Kalberg vil kunne gi muligheter for effektiv og klimavennlig ressursutnyttelse. Spillvarme fra datasentre kan benyttes i biogassfabrikker som får inn husdyrgjødsel fra landbruket. CO2 kan brukes i veksthusnæringen. Overskuddsvarme kan også gjøre det mulig med marin oppdrett på land.

Datasenter

Rogaland har to av Norges beste områder for å etablere større datasentre, nemlig Kalberg på Jæren og Haugaland Næringspark i Gismarvik, Tysvær.

Tilgangen på kraft er avgjørende for når stedene kan være operative – Kalberg kan være klar fra 2023 når Statnetts store transformatorstasjon står ferdig, Haugaland vil trolig ha på plass nye kraftlinjer i 2026. For Kalbergs del er det viktig at utbyggingen tar hensyn til jordvernet på en god måte.

  • De to områdene styrker hverandre på flere avgjørende områder, og bør utvikles i samspill. Klarer vi å møte markedets forventninger til etableringer av større datasentre, kan Rogaland skape et nytt industrieventyr de neste ti årene, sier Eirik Gundegjerde som er direktør for utvikling av større prosjekter i Lyse-konsernet.

Gundegjerde framholder at områdene er knyttet sammen med fiber, de ligger nær hverandre, men i to forskjellige kraftnettregioner, de vil kunne utdanne, utvikle og utnytte felles regional spisskompetanse.  Av disse to har Kalberg trolig den miljømessig beste plasseringen, gitt at man unngår å bygge ned matjord i særlig grad. Men kanskje enda viktigere – Kalberg kan være tilgjengelig for markedet allerede i 2023, noe som er viktig gitt de markedsforventningene vi ser.

Byggingen av den nye, kraftige transformatorstasjonen som nå pågår på Kalberg i Time kommune (Fagrafjell), gir Rogaland mulighet for å tiltrekke seg nye varige arbeidsplasser innen datasenterindustri og matproduksjon i dette området. Det vil være viktig næringsomstilling i kjølvannet av korona-pandemiens og oljeprisfallets negative økonomiske konsekvenser. 

Samtidig ble det i april 2020 søkt konsesjon for ny 420 kV linje inn til Haugalandet som styrker Gismarvik når denne linjen står ferdig om noen år. Sammen kan disse to områdene danne en regional klynge for datasentre. 


Ny transformatorstasjon på Fagrafjell er nå under bygging.

Hvorfor her?

Svært god tilgang på fornybar vannkraft og fiber er det som gir basis for ny vekst. Så hvorfor skal flere datasentre kunne lokaliseres eksempelvis på Kalberg? Det skyldes at den nye kraftlinjen til Statnett fra Lysebotn ender i en ny transformatorstasjon akkurat på dette punktet. I tillegg møtes linjene fra Sirdal og Eigersund også her. Dermed får vi det sterkeste punktet i kraftnettet i Sør-Rogaland her – og bare her. Dette er det viktigste og avgjørende kriteriet for plassering av datasenter - i tillegg til fibertilgangen. 

Overskuddsvarme fra datasentre vil kunne bane vei for nye landbruksmetoder med forlengelse av vekstsesongen. Dette vil kunne øke produksjonen i Jær-landbruket, og øke sysselsettingen i sektoren som de siste 20 årene har mistet 1000 arbeidsplasser i de tre kommunene Time, Klepp og Hå. 

Nye produksjonsformer kan åpne for at den tradisjonsrike mekaniske industrien på Jæren utvikler og produserer nye løsninger og utstyr. 

Overskuddsvarme vil lokalt også kunne brukes til oppvarming av bygg og etablering av velferdstiltak som for eksempel badeanlegg eller annen type industri/næring som kan benytte lavtemperatur varme.

Åpning av nye områder til industri og landbruk vil kreve nye løsninger for samferdsel, og adkomst til industriområdene vil samtidig kunne tjene som en lenge ønsket omkjøringsvei for å unngå trafikk i boligområdene på Kvernaland.  

Kalberg kan framstå som en pakkeløsning - ferdig utbygd vil dette kunne bli et innholdsrikt område med datasenterindustri, landbruk, velferdsanlegg og veier. Denne muligheten er det også viktig å synliggjøre i forbindelse med planleggingen av området.  

Reguleringsprosessen

Det er Time kommune som har ansvar for arealplanleggingen/reguleringen som sikrer areal for ulike formål. Kommunen har engasjert et konsulentselskap for å lage en konsekvensanalyse som skal svare på hvilke muligheter og begrensninger som knytter seg til etablering av ny virksomhet sett i lys av eksisterende arealbruk. Konsekvensanalysen har tatt for seg tre ulike områder på Kalberg/Kvernaland som til sammen har et areal på 1881 dekar. 422 dekar av disse er allerede regulert og godkjent til næringsbruk. Reguleringsprosessen videre vil dermed dreie seg om totalt 1459 dekar.

Markedsprognoser foretatt av Green Mountain og Lyse gir grunn til å tro at Kalberg over ca 10 år vil kunne huse om lag 20 større og mindre datasentre hvor arealbruken til datasentre totalt er omkring 1500 dekar. En vil i tillegg kunne få behov for areal til annen virksomhet innenfor blå og grønn industri.  

Jordloven gir sterk beskyttelse av dyrket og dyrkbar jord. Derfor skal konsekvensene av ny industri i forhold til bruk av jord utredes. Jordvern må ses i sammenheng med mulighetene ny datasentervirksomhet og modernisert landbruk gir. Konklusjonene gir grunnlag for å vurdere den totale samfunnsnytten ved ulike alternativer, og på den bakgrunn foreta politiske prioriteringer.

 
Grafen viser mulighetene for faste arbeidsplasser over en tiårsperiode med datasenteretableringer på Kalberg. 

Sysselsetting

Basert på erfaringer datasenteraktøren Green Mountain har gjort, samt dokumenterte erfaringer fra flere datasenterutbygninger i Sverige, Danmark og Irland, anslås det at man ved å tilrettelegge rundt 1500 dekar for ny næring vil kunne skape opptil 8000 nye permanente arbeidsplasser. Anslagene er basert på en rekke rapporter med dokumentert verdiskapning og sysselsetting i sammenlignbare områder. I disse områdene, som f.eks. Luleå i Sverige, har datasenterindustrien medført betydelig vekst i både sysselsetting, verdiskaping og reiseliv, samtidig som universitet og digitale næringer har opplevd en betydelig oppblomstring.  

Etablering av datasentre er en villet, nasjonal politikk fordi datasentrene forventes å gi store økonomiske muligheter for norsk næringsliv og samfunn. Regjeringen vil at Norge skal være en attraktiv nasjon for datasentre og annet databasert næringsliv. Data kommer i økende grad til å bli en sentral ressurs og innsatsfaktor for næringsliv og samfunn fremover, jfr. den økte bruken av digitale verktøy og arbeidsformer i kjølvannet av korona-pandemien. Solberg-regjeringens strategi for «Norge som datasenternasjon» slår fast at myndighetene skal legge til rette for digital innovasjon. 

Lokalisering

Lokalisering av datasentre kan imidlertid ikke skje hvor som helst: Det kreves tilgang på store mengder fornybar energi, flere kraftlinjer inn til området av sikkerhetsmessige grunner og mulighet for å knytte datasentrene til utlandet via fiberkabel. Begge disse forholdene vil bli svært godt ivaretatt på Kalberg, og etter hvert - forhåpentligvis fra 2026 - vil Gismarvik kunne være i en tilsvarende posisjon. 

Kalberg har det meste en datasenteraktør kan ønske seg av energi, godt utbygd og sikkert strømnett fra 2023, flere regionale innføringsveier med fiber, tilgang til flyplass, nærhet til kompetansemiljøer og universitet. I tillegg har Kalberg-området tilgang på råstoff og infrastruktur som gjør at vi har flere muligheter for å benytte varmen som datasentrene genererer.  

Fra 2021 vil Rogaland være i sterk posisjon med tanke på internasjonal datatrafikk blant annet på grunn av den nye fiberkabelen som går direkte fra Rennesøy til Newcastle, samt enda en ny fiberkabel som går fra Larvik til Hirtshals.  

Nye arbeidsplasser 

I mulighetsstudien som er gjennomført av Lyse og Green Mountain er det i tre ulike scenarier identifisert mulighet for å skape mellom 4.100 og 8.300 permanente arbeidsplasser i forbindelse med datasenter-etableringer på Kalberg. En arbeidsplass defineres i denne sammenheng til å være en 100 prosent stilling.  

Scenarioberegningene viser at antallet akkumulerte årsverk tilknyttet en datasenteretablering over en tiårsperiode vil være henholdsvis 28 500 årsverk (lavt scenario), 48 000 årsverk (medium scenario) og 60 000 årsverk (høyt scenario). 

Det er beregnet at ca. 78% av de totale arbeidsplassene vil være av teknisk karakter dvs. ingeniører, teknikere og håndverkere. Ca. 12% vil være relatert til sikkerhet, adgangskontroll osv.  De øvrige vil være relatert til administrasjon og ledelse samt transport.  

Det er kun ca. 10% av arbeidsplassene som vil innebære direkte ansatte i datasenterselskaper. 90% vil være ansatte i underleverandørselskaper og hos tjenesteleverandører som daglig jobber i datasentrene.   

Mulighetsstudien inkluderer ikke arbeidsplasser fra omkringliggende næringer som etableres på grunn av tilgang på overskuddsvarme o.l.  

Bærekraft

Bærekraftig bruk av overskuddsvarme er en interessant tilleggsmulighet ved Kalberg. Dette skyldes at området ligger på Jæren som har den største husdyrtettheten per areal i Europa, og at 70% av Norges matrelaterte drivhusnæring ligger i Sør-Rogaland.   

Muligheter for anvendelse av overskuddsvarme kan skisseres slik:  

  • Bruke spillvarmen fra datasentrene til å produsere biogass av regionens husdyrgjødsel, noe som vil bedre spredearealet for husdyrgjødsel, bytte ut deler av dagens naturgassbruk med biogass, og benytte CO₂ til lagring/bruk i veksthus. Landbruket står for 28% av regionens 1,9 MT CO₂ utslipp.  
  • Bruke CO₂ fra biogassproduksjon, spillvarme fra datasentrene og LED-lys (hvor varmeeffektiviteten er forventet å øke dramatisk de neste årene) til å etablere optimale vekstforhold til ulike typer veksthus. Dette kan være konvensjonelle-, akvaponi-, hydroponi- eller vertikale veksthus. Flere av disse kan være med å revolusjonere veksthusnæringen til å være mindre plasskrevende, automatiserte og hvor produksjon kan gjøres 365 dager i året og vil kunne mangedoble norsk grønnsaksproduksjon. 
     
  • Bruke spillvarme fra datasentrene sammen med resirkulert sjøvann eller ferskvann til å etablere landbasert alge- eller skalldyroppdrett.   
     
  • Bruke spillvarme fra datasentrene til andre formål som badeland, bassenger, idrettsanlegg, botaniske hager, oppvarming av jord for utvidet konvensjonell grønnsaksproduksjon og annen industri som har behov for lavtemperatur varme.  
     
  • Bruke spillvarme fra datasentrene til å forsyne mindre eller større deler av Lyses fjernvarmeanlegg dersom returtemperaturen fra datasentrene er høy nok.   

Det er muligheten for høyverdig bruk av spillvarme som gir Kalberg spesielle miljømuligheter. Det var jærbuen som i hovedsak automatiserte jordbruket på 1950-, 60- og 70-tallet. Vertikale veksthus, bruk av roboter og kunstig intelligens gir nå muligheten for ytterligere fornying og forbedring.

 

Relevante dokumenter

Her har vi samlet rapporter og dokumenter knyttet til datasenterutbygging. 

  • Konsekvensutredning Norconsult

  • Energiprosjekt 2020 - Datasenter på Kalberg

  • Effekt av datasenter i Luleå

  • Mulighetsstudie Kalberg

  • Facebook i Norden

  • Datasentermuligheter i Norden

  • Etablering av datasenter i Norge

  • Konsekvensutredning Norconsult

  • Energiprosjekt 2020 - Datasenter på Kalberg

  • Effekt av datasenter i Luleå

  • Mulighetsstudie Kalberg

  • Facebook i Norden

  • Datasentermuligheter i Norden

  • Etablering av datasenter i Norge

Følg oss:Følg oss på Instagram Følg oss på Facebook Følg oss på Twitter Følg oss på LinkedIn 

Personvern Copyright © Lyse AS