Røde tall gir ikke grønn omstilling
Fornybar vannkraft skattlegges i dag hardere enn noen annen næring i Norge. I tider med lave kraftpriser gir dette uønskede virkninger for nyinvesteringer og tiltrengte reinvesteringer i norske vannkraftverk. Les hva styreleder i Lyse påpeker i dette innlegget.
Norges kanskje største konkurransekraft i det grønne skiftet er at kraftproduksjonen vår allerede er utslippsfri. Mens resten av Europa må bruke milliarder på å avkarbonisere kraftsektoren sin, har vi vært fornybare fra dag én.
Med ren energi fra mer enn 1 500 vannkraftverk over hele landet kan vi konsentrere oss om å kutte utslipp i andre sektorer som transport, industri og bygg. Vi produserer allerede mer strøm enn vi bruker i Norge. Men i årene fremover vil vi trenge mer, både som følge av befolkningsvekst og for å nå målene om kutt i klimagassutslippene innen 2030.
Regjeringen har det siste året lagt frem både en «grønn» skattereform og rapport fra ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Men tiltak for å fremme vannkraftinvesteringer nevnes knapt noen av stedene. Tvert i mot har Stortinget valgt å øke særskatten for vannkraft fra 27 % til 34,3 % de siste 10 årene. Dette samtidig som andre næringer har fått senket selskapsskattesatsen fra 28 % til 24 %.
I Sverige har myndighetene gått motsatt vei og kutter i vannkraftskatten med fem milliarder kroner. Dette etter at analyser viste at det ikke ville være bedriftsøkonomisk rasjonelt å gjøre investeringer for å opprettholde driften for et gjennomsnittlig kraftverk med eksisterende beskatning. Det er grunn til å la seg inspirere av dette og vurdere om tilsvarende eller bedre innsikt i Norge kan gi grunnlag for justeringer i rammebetingelser også her.
Som alle andre investeringer må investeringer i ny vannkraft lånefinansieres. Problemet med dagens grunnrenteskattemodell er at rentekostnader på slik finansiering ikke er fradragsberettiget i skattegrunnlaget. Renter på finansiering av kraftverk er selv i dagens lånemarked langt høyere enn skjermingsfradraget på 0,5 %. Konsekvensen er at det belastes grunnrenteskatt på grunnlag av en beregnet inntekt som vannkraftverkene i realiteten ikke kan oppnå.
I Lyse konsernet og i resten av kraftbransjen har vi eksempler på kraftverk som skattlegges med en effektiv skattesats på over 100 %. Fra siste ordinære ligning har Lyse til og med kraftverk som reelt går med betydelige underskudd, men hvor det likevel blir stipulert en inntekt som skattlegges med 34,3 %. Årsaken til dette er at finansieringskostnadene langt overstiger skjermingsrenten på 0,5 %. Lyse er av den oppfatning at dagens modell medfører at normalavkastningen innenfor vannkraft grunnrentebeskattes.
En rapport fra Pöyry Management Consulting konkluderer med at grunnrenteskatten ikke virker nøytral og at den bidrar til at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke realiseres. Konsekvensen av lave kraftpriser og dagens skatteregime estimers til å kunne gi en investeringssvikt på 15-16 milliarder kroner de nærmeste 5 årene.
Vannkraft skattlegges i dag med en høyere effektiv skattesats enn innenfor petroleum. Dette er et stort paradoks i regjeringens arbeid for økt grønn konkurransekraft. Mens norske myndigheter har vært flinke til å utforme et skattesystem for petroleumsnæringen hvor en både henter ut grunnrenteskatt og samtidig gir insentiver for risikovilje og fremtidige investeringer, fremstår det som om skattesystemet for vannkraft bygger på en antagelse om at norsk vannkraft er ferdiginvestert.
Men ferdiginvestert er man langt i fra. Nær halvparten av Norges 1 500 kraftverk ble bygget før 1970. I følge NVE trengs det 50 milliarder frem mot 2030 for å rehabilitere eksisterende kraftverk, og dette bare for å opprettholde dagens produksjon.
Norske kraftselskaper er del av en internasjonal vekstnæring hvor markedene kobles tettere sammen. I år åpnes første byggetrinn i Vennesla av det som skal bli verdens største datalagrinssenter drevet på fornybar energi. Slike anlegg bruker bortimot like mye kraft som tradisjonelle smelteverk. Samtidig er Hydro i gang med å bygge en pilot for verdens mest klimavennlige produksjon av aluminium på Karmøy. Fornuftige investeringer i vannkraft kombinert med ny teknologi vil legge til rette for nye industrietableringer i Norge.
Vi må begynne å behandle kraftnæringen som en egen industri med selvstendige behov for vekst og utvikling. Det krever skattevilkår, kapitaltilgang og markedsadgang som gir rammer for vekst og investeringer. Kraftbransjen får ikke til den grønne omstillingen med røde tall.
Harald Espedal, styreleder Lyse AS