Lnett reduserer nettleien fra 1. januar fordi Statnett viderefører halvert tariff for 2026 etter å ha tatt inn høyere flaskehalsinntekter enn forventet. Flaskehalsinntekter oppstår når strøm overføres mellom områder med ulik strømpris. Disse inntektene brukes til å holde nettleien nede.  

Nettleien består av tre deler: 

  • Kapasitetsledd - betales etter hvor mye strøm som brukes samtidig 
  • Energiledd - betales etter hvor mye strøm som brukes totalt sett 
  • Avgifter til staten, deriblant elavgift og moms.  

Lnett setter prisen ned for både kapasitetsleddet og energileddet. For en gjennomsnittskunde med et strømforbruk på rundt 20.000 kWh i året, så vil reduksjonen i nettleie utgjøre rundt 130 kroner i måneden. Det er også foreslått en reduksjon i elavgiften fra 1. januar 2026. Dersom Stortinget vedtar forslaget om elavgift på 8,915 øre/kWh inkludert moms, så blir total reduksjon større.  
 
- Lnett har som mål å holde nettleien lavest mulig og jobber kontinuerlig med tiltak for å drive effektivt og utnytte strømnettet optimalt. Det er tidligere blitt signalisert at nettleien på sikt skal øke på grunn av nødvendig fornyelse og oppgradering, og det forventer vi fortsatt, sier administrerende direktør Trond Winther i Lnett.  
 
Statnett har signalisert at tariffen i transmisjonsnettet skal øke igjen i 2027. Lnett gjennomfører nå en storstilt fornyelse og oppgradering av regionalnettet som ble bygget på 1950-70-tallet.  
- Vi investerer for rundt en milliard kroner hvert år. Det påvirker våre investeringskostnader og dermed også nettleien. Samtidig er det flere forhold som kan bidra til å dempe nettleien, eksempelvis avgiftsnivået, flaskehalsinntekter og tiltak Lnett gjør for å jobbe mest mulig effektivt for å holde liv i eksisterende strømnett lengst mulig, sier Winther.  
 
Hvert år får det enkelte nettselskap en ramme fra myndighetene over hvor store inntekter nettselskapet kan ha fra nettleie. Selv om Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har gitt Lnett lov til å ta inn mer i nettleie for 2026 enn i 2025, så er tariffen for drift og utbygging av transmisjonsnettet til Statnett, så mye lavere at nettleien til kunder nå settes ned.  

Kunder som er usikre på hvor mye strøm de bruker og hva de betaler i nettleie kan gå inn på Min Side. Der får du oversikt over eget strømforbruk, og hva dette forbruket koster i nettleie. Der finner du også informasjon om hvilket kapasitetstrinn du er i den enkelte måned, og hvilket tidspunkt du bruker mest strøm.  

Fakta:  

Hva er flaskehalsinntekter? 
Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Flaskehalsinntekter som oppstår som følge av kraftutveksling mot andre land, deles 50/50 mellom Statnett og partner i nabolandet mens inntekter som oppstår som følge av kraftutveksling mellom prisområdene i Norge i sin helhet tilfaller Statnett. Disse inntektene skal brukes til å bygge, forsterke og vedlikeholde strømnettet, men de årene inntektene overstiger Statnetts tillatte inntekt, vil "overskuddet" brukes til å redusere nettleien.  Dette bidrar til å holde nettleie for forbrukerne nede Reguleringsmyndigheten RME har laget en informativ video om hvordan flaskehalsinntekter fungerer. 

Hvordan fastsettes nettleien? 
Nettleie betaler alle for å få strøm transportert fram til boligen. Kunder som bruker mest strøm og belaster strømnettet mest, betaler mer enn kunder med lavt forbruk. Både utforming av nettleien og størrelsen på denne er regulert i forskrift.  
Nettselskapene er strengt regulert av reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME kontrollerer at det ikke hentes inn høyere nettleie enn det selskapet har lov til å ta inn for å dekke de kostnader selskapet har det enkelte år. 
Nettselskapene i Norge er tildelt ansvaret for å eie, bygge og drifte nettet innenfor sitt geografiske område. Det er gitt insentiver i reguleringen for å holde kostnadene, og dermed nettleien, nede. Nettselskapene måles opp mot hverandre, og hvor effektiv man drifter, vedlikeholder og bygger nettet.   

Hvem er nettselskapet Lnett? 
Lnett er ansvarlige for å sikre at innbyggere og bedrifter i Sør-Rogaland har strøm i stikkontakten. Selskapet har ansvaret for regionalnettet («fylkesveiene») i hele Sør-Rogaland, og ansvaret for distribusjonsnettet helt fram til husvegg i ni kommuner.  
 
Sør-Rogaland er et av områdene i Norge med høyest oppetid, altså færrest strømbrudd per kunde. Befaring av strømnettet for å finne og utbedre svakheter, driftssentral som overvåker strømnettet 24/7 og montører som rykker raskt ut ved feil er avgjørende for å ha en god og stabil strømforsyning.  
 
I tillegg pågår det et storstilt arbeid for å fornye og oppgradere regionalnettet på grunn av alder og for å øke kapasiteten i strømnettet. Når strømnettet fornyes, så blir nye anlegg bygget for høyere spenning. Det gir økt kapasitet uten nevneverdig økning i kostnader. Dette gir rom for energiomstilling som gir reduserte klimautslipp og tilknytning av nye bedrifter eller utvidelse av eksisterende bedrifter.