Denne uken inviterte Lyse til frokostmøte for å lansere siste versjon av vårt grønne energiveikart. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og nestleder i Høyre, Tina Bru, deltok på frokosten for å diskutere klimapolitikk og energiomstilling sammen med konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard. I tillegg fortalte Bjelland Eriksen om regjeringens nye Klimamelding.

Sør-Rogaland står for fem prosent av klimagassutslippet i Norge, og utslippet har stått på stedet hvil siden 2018. Med vårt grønne energiveikart ønsker vi å hjelpe regionen med å kutte utslipp. Energiveikartet gir innsikt i hvilke tiltak og teknologier som skal til for å kutte forbruk av fossil energi i regionen.

 

 

Energiomstilling er det viktigste tiltaket for å få dette til. Vi kan redusere klimagassutslippet i regionen med 57 prosent, og mesteparten av dette ved hjelp av elektrifisering.

- Rogaland har en utbygd infrastruktur som vi ikke klarer å utnytte godt nok, sier konserndirektør infrastruktur og sirkulær energi, Marianne Frøystad Ånestad.

- Ikke all klimanøytral energi trenger å komme fra elektrisitet, som er en begrenset ressurs. Flere områder i regionen har et strømnett med sprengt kapasitet. Mens strøm kan brukes til «alt», kan fjernvarme brukes til oppvarming og varmt tappevann, og biogass kan brukes til industriprosesser, veksthus og oppvarming.

Hun understreker at rammevilkår kan hemme lønnsomheten og dermed investeringer i infrastruktur som for eksempel fjernvarme.

- Energi-, klima-, skatte- og sikkerhetspolitikk må henge sammen, og ikke slå beina under hverandre slik at det hindrer målene vi skal nå, sier Ånestad.

I den nye Klimameldingen har Norge et mål om å redusere utslippene med minst 70-75 prosent sammenliknet med utslippsnivået i 1990.

Frokostmøte om klima og energi

Dette er våre budskap i møte med lokale og nasjonale politikere:  

  • Vi må se energisystemet som en helhet. Norge bør ikke tillate dobbel infrastruktur til samme formål. Sør-Rogaland har en diversifisert energimiks med stort potensiale for bedre utnyttelse. En stor del av oppvarming- og nedkjølingsbehovet kan for eksempel erstattes av andre energibærere som fjernvarme eller biogass. Men det er ikke alltid gode nok rammevilkår som gjør det lønnsomt å investere i for eksempel fjernvarme.
  • Uten økt nettkapasitet får vi ikke gjennomført den nødvendige elektrifiseringen.  Dagens nettregulering fra 1991 har handlet om å redusere kostnader og å unngå for mye utbygging av nett. Vi trenger en regulering tilpasset dagens situasjon med stort behov for mer strømnett.
  • Vi bør utnytte mulighetene i det europeiske kraftmarkedet og ikke begrense kraftutveksling. Strømforbruket- og behovet øker mer enn produksjonen i Norge, mens i Europa øker produksjonen langt mer enn forbruket. Flere kabler vil gi økt tilgang på billig fornybar energi uten naturinngrep i Norge - og Norgespris eller strømstøtte vil sikre forbrukere for eventuell prispåvirkning.
  • Mange snakker om energi, men det vi egentlig burde snakke om er effekt (tempoet på energien som produseres innen gitt tid). Vi bør i større grad gjøre effektoppgraderinger i Norge i møte med et varslet effektunderskudd i årene framover. Dette kan dempe de høye pristoppene i timer med høye strømpriser. Lyse planlegger for eksempel effektoppgraderinger i kraftverkene i Røldal-Suldal.
  • Politikerne må tenke helhetlig rundt rammevilkår for støtte til systemoptimalisering og fleksibilitet i energibruken. Å gi fordeler til en sektor må sees i sammenheng med effekten det har på en annen.