Datasentre kan gi næringsboom
Insektsoppdrett, algeproduksjon, veksthus, biogassanlegg og fiskeoppdrett på land er alle næringer som kan dra sterkt nytte av en datasenteretablering.
Denne sommeren har fem masterstudenter innen ulike studieretninger innenfor ingeniør- og økonomifag samarbeidet for å se på mulige klimagevinster og synergieffekter av en eventuell datasenteretablering på Kvernaland.
- Prosjektet har tatt utgangspunkt i at det etableres datasentervirksomhet, og så har vi sett på hvordan vi kan utnytte spillvarmen datasentrene genererer. Løsningen vi har kommet frem til er å lage en slags symbiose – et system der det er flere næringer som kan etableres rundt og så kan avfallet fra en bedrift brukes inn i neste bedrift og skape en sirkulær økonomi, forklarer Vetle Lennartson Noem.
Etablering av biogassanlegg vil være sentralt, men studentene har gått videre og sett at dersom en kombinerer biogassanlegg med eksempelvis fiskeoppdrett, så vil en kunne doble produksjonen hvis fiskeavfall kombineres med husdyrgjødsel som råstoff til biogassproduksjonen.
Studentene så først på 31 ulike industrier, brukte en elimineringsmetode basert på ulike evalueringskriterier og endte til slutt opp med fem forskjellige næringer som passer svært godt sammen og som i tillegg er kommet såpass langt teknologisk at de vil kunne fungere i en symbiose på Kvernaland. De fem næringene inkluderer biogassanlegg, fiskeoppdrett på land, insektsfarm, algeproduksjon og veksthusnæring.
Skissen viser den mulige symbiosen mellom ulike næringer som kan benytte restmateriale fra hverandre, med utgangspunkt i de store mengdene spillvarme som store datasentre genererer.
Alt starter med datasenteret – det har forskjellig overskuddsvarme med varierende temperatur som kan utnyttes. Alle virksomhetene kan benytte denne spillvarmen. Biogassanlegget får i utgangspunktet inn kumøkk og grisemøkk. Knytter du inn 20 prosent fiskeslam, så dobles produksjonen av gass. Dette på grunn av det kjemiske innholdet og energitettheten i fiskeslammet.
- Akkurat nå er det ikke krav til oppsamling av fiskeslam, men vi ser for oss at det vil komme så snart en har gode tekniske løsninger på plass for hvordan det kan gjøres. En vil da få tilgang til store mengder råstoff med svært høyt energipotensial, forklarer Sølvi Herabakka.
Et biogassproduksjonsanlegg vil samtidig gi en god løsning til de mange jærbøndene som mangler spredeareal.
Studentene har også sett på insektsoppdrett, som er en mye mer bærekraftig måte å fore fiskene på. Protein fra insektene erstatter protein fra soya som i dag transporteres fra Sør-Amerika. Dette vil føre til en mye mer bærekraftig oppdrettsnæring med reduserte klimagassutslipp som følge av at du slipper langtransport av importert soya.
- En vil kunne få til betydelige klimagassutslipp på denne måten. Men den aller største klimagevinsten får man så klart av å drive datasentrene med norsk grønn fornybar kraft fremfor at datasentrene drives av kullkraft på kontinentet. Da snakker en om utslippskutt for Kalberg-området som tilsvarer CO2-utslippene fra over to millioner fossilbiler, sier Marius Bakken Støle.
Gjennom sommeren har studentene til sammen nesten brukt et halvt årsverk på å kalkulere og beregne hva en datasenteretablering kan føre til. Ettersom det her er snakk om mange næringer som er i et tidlig stadium, er det svært vanskelig å finne frem til nøyaktige tall, både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Sølvi Herabakka er imidlertid sikker på at dersom en får til en symbiose av omkringliggende næringer som benytter spillvarme fra datasentre, så vil det kunne bidra til enorm næringsutvikling i regionen.
- Og hvis en får til noe slikt på Kalberg, vil det også kunne være interessant for datasentre andre steder i Norge å gjøre noe lignende, sier hun.
Vetle Lennartson Noem poengterer at når fiberlinja fra Stavanger over til Newcastle er ferdig bygd, så er det nesten en «no-brainer» for de store internasjonale datagigantene å etablere seg i denne regionen.
- Kundene vil hit. Den viktigste oppgaven fremover blir å få regionen med på laget. Her kan man utvikle ny næring og samtidig hjelpe nærmere 300 lokale gårder med spredeareal. Vi snakker om en ny næring som Regjeringen har sagt at Norge skal satse på. Hvorfor skulle ikke den komme til en region med høy kompetanse som i tillegg har en oljenæring som kanskje er i ferd med å forsvinne sakte men sikkert. Jeg synes det er kjempespennende at vi kan være med på starten av det, sier Vetle Lennartson Noem.