Dette blogginnlegget er skrevet av konserndirektør for strategi og teknologi, Jens Arne Steinsbø. Flere blogginnlegg finner du på Lysebloggen.

Vi har for alvor begynt å tenke nasjonalt, også når det gjelder å finne de beste folkene. I skrivende stund legges det ut over 30 stillinger der vi søker Norges beste teknologer – uavhengig av hvor de bor. 

Først av alt – hva skal vi med så mange flere teknologer? Dels handler dette om at vi nå har bygget og rullet ut en solid grunnmur for digitalisering i hele kundereisen. Denne er vi trygg på at vi kan skalere på – nå skal vi for alvor skape en enda bedre digital opplevelse for kundene! Og så er Lyse et teknologikonsern med stadig større ambisjoner. Altibox anskaffet for eksempel nylig 5G-frekvenser som gjør at vi kan levere lynraskt internett også gjennom luften. I tillegg har vi en rekke andre spennende initiativer både i Altibox og langs hele verdikjeden for strøm. Felles for det aller meste er at det også handler om digitalisering. 

Konsernet har allerede stor aktivitet og mange dyktige folk ved en rekke kontorer fra Aarhus i Danmark i sør til Alta og Kirkenes i nord. Likevel er det først nå i høst vi går ut og søker etter folk helt uavhengig av hvilket av kontorene de ønsker å jobbe fra. Hvorfor gjør vi dette? Det er det i all hovedsak tre grunner til: 

  • Dyd av nødvendighet: Vi er et teknologikonsern i sterk vekst – vi har rett og slett ikke råd til å ta sjansen på at de beste utviklerne tilfeldigvis er bosatt et sted mellom Boknafjorden og Åna Sira. Det ligger jo litt i ryggmargen til et kommunalt eid selskap som Lyse å skjele til regional sysselsetting når vi skal vokse, men når det gjelder denne type kompetanse, ser vi at det virkelig ikke er sysselsetting som er utfordringen – de vi ansetter her kan velge og vrake i tilbud. 
  • Nærhet til der det skjer: Lyse har vokst formidabelt siden vi begynte å bygge televirksomheten for 20 år siden. Nå har vi aktivitet i hele landet, og de største kundemassene utenfor Rogaland. I valget mellom å la teknologene sitte sammen med hverandre eller å la dem sitte sammen med dem i frontlinjen velger vi det siste. Det skjer noe når mennesker sitter sammen som ingen prosess eller skjema i verden kan gjenskape. 
  • Pandemien har lært oss at det er mulig: Vi er nå snart på tredje året til og fra hjemmekontor (tenk det!). Vi har lært oss å mestre digital samhandling på alle måter. Vi er trygge på at vi kan jobbe sammen digitalt med kolleger også i en normalsituasjon. 

På samme måte som pandemien har fostret en hærskare av hobby-epidemiologer, har vi også fått en del hobby-organisasjonspsykologer. Noen hevder at kontorhverdagen slik vi kjente den er historie, andre lengter tilbake til normalen på kontoret. Jeg tror at vi har lært mye på digital samhandling som jeg håper vi aldri vil avlære. Samtidig opplever jeg at det at såpass mange av oss sitter sammen på ett sted og møter hverandre hver dag, har vært et konkurransefortrinn som har bidratt til å ta oss dit vi er kommet så langt. Derfor er det å spre oss mer i geografien også et steg inn i det ukjente. Men steg inn i det ukjente har vi i Lyse tatt mange ganger før – og det har gått veldig godt før!