Krysset Ryfylkegata og Avaldsnesgata på Storhaug i Stavanger Øst er vanligvis trafikkert av biler, syklister og gående. I høst har lyden av gravemaskiner vært den mest fremtredende. Flere kilometer vei skal graves opp på Storhaug i løpet av det neste året, men vi må spole tilbake til 2010 for å finne grunnen.

Hvor kunne man legge en trasé med fjernvarmerør i bakken fra Jåttåvågen til Stavanger? Det var spørsmålet Lyse stilte seg den gang. Arbeid med kollektivtraseen pågikk samtidig, og ble viktig for hvor kundegrunnlaget ville være i fremtiden.
– Vi gikk tidlig i dialog med kommunen for å se hvor de skulle gjøre forbedringer, og hvor vi kunne finne fellesføringer (føre frem infrastruktur samtidig). Det første prosjektet vi gjennomførte, var Auglendsbakken til Vaulen skole i 2011, et steinkast unna Lyses hovedkontor på Mariero, forteller Hege Monsen-Wiggins, senior prosjektleder i Lyse.

Fra forslaget ble levert i 2012, skulle det gå mange år før byggingen kom i gang. Fjernvarme er en tung investering – prosjektet ble kalkulert til cirka 100 millioner kroner. Rammevilkår, konsernbeslutning, konsesjon og ikke minst støtte fra Enova, Klima- og miljødepartementets selskap som bidrar til omlegging av energibruk- og produksjon måtte på plass. I desember 2016 kom den utløsende Enova-støtten på 40 millioner.

Et puslespill av kabler
Både i gaten og nede i gropen er det trangt om plassen.
– Vann- og avløp, strømkabler, gass, fiber, fjernkjøling og fjernvarme ligger allerede i bakken, og her skal vi koble til fjernvarmeledningen fra Forus. En ting er å komme til med gravemaskiner og utstyr, men vi skal legge ned infrastruktur av store dimensjoner. Forskrifter og normer styrer avstanden mellom rørene, og vi kan ikke legge tettere eller utvide. Dypt må vi også gå fordi vann og avløp skal ligge frostfritt, forklarer Hege.

Langs Hillevågsvatnet hvor det nesten ikke fantes noe i bakken fra før, gikk det unna. Men det tilhører unntakene. Traséen ligger ofte i fjell, og da må det meisles eller sprenges.
– Folk må komme til eiendommene sine, og komme forbi. Det er ikke alltid like enkelt. I tillegg har du støy fra meisling og boring, det forstår vi jo godt at folk ikke synes er så kjekt, sier Hege. 

Et klimaløft
Lønnsomheten i investeringene regnes over mange år, og Lyse er avhengige av å få kunder tilknyttet fjernvarmenettet. Stavanger Øst med områdene Siriskjæret, Lervig og Breivik har gassfyrt nærvarme som erstattes med fjernvarme i slutten av 2020. 

Lyse Elnett benytter anledningen til å etablere en sterkere høyspentforbindelse mellom Lervig og Hillevåg. Noen lavspentkabler blir også lagt der det er behov for vedlikehold.
– Vi har i senere tid fått mange bestillinger på nytilknytning av ladestasjoner i forsyningsnettet. Med klimamålene fra det private og offentlige, forventes økt elektrifisering av transportsektoren, og enda flere bestillinger. Med mer fjernvarme til oppvarming i disse områdene, vil det kunne frigi kapasitet, og dermed avlaste strømnettet, sier Aleksander Dåsvand, leder kontraktstyring i Lyse Elnett.

Opptelling
Ni strekk av fjernvarmeaksen til Stavanger er ferdig bygd. De utgjør 4,2 av 8,7 kilometer som skal bygges. Et intensivt år med graving ligger foran, og 1. januar 2021 skal fjernvarmeaksen fra Jåttåvågen til Stavanger være ferdig. 

Fakta om fjernvarme
Oppvarmet vann (50-90 grader) som brukes til oppvarming av bygg gjennom vannbåren gulvvarme eller radiatorer, og til oppvarming av tappevann.
Fjernvarme til Stavanger består av 9 kilometer rørnett fra Jåttåvågen til Stavanger Øst fordelt på over 20 etapper.
Utnytter spillvarme fra søppelforbrenning og bidrar til stabil, fleksibel og forutsigbar varmeforsyning. Avlaster strømnettet på kalde dager.