Elektrifisering

Strøm er viktigere for oss enn noen gang. Tenk over hva som må lades - alt som er elektrisk! Det er mye. Elektrifisering er et ord vi skal høre ofte fremover. Det handler om å legge til rette for at stortransport kan bli elektrisk, om lading for små og store biler, båter og fly. Og midt i denne spennende utviklingen står vi i Lyse.

Vi snakker store summer. I tiden framover mot 2030 skal Lyse investere mellom syv og ti milliarder roner for å oppgradere nettet i Sør-Rogaland. Dette må til for å håndtere vekst, og på grunn av
alderen til mange av anleggene. – Det handler om forsyningssikkerhet, sier Rannveig Norfolk, direktør Nettplan i Lyse Elnett.
– Nå er vi i gang på Sør-Jæren. Det gamle nettet er hovedsakelig fra 60-tallet, og trenger å byttes ut.
Nettet vil bli oppgradert fra 50 til 132 kilovolt. – Snakker vi om linjer eller kabler? – Linjer. Å legge kabler er opptil tre til fem ganger dyrere. Og vi tar hensyn til at landbruket er motorisert ved at vi bruker høyere master enn normalt. Dette gir også færre punkter og legger beslag på mindre jord. Stortinget har også sagt at linjer skal være utgangspunktet ved utbygging av strømnett på dette spenningsnivået.

En strøm av bestillinger

For hver dag som går, forteller Rannveig, øker behovet for elektrisk strøm. Stadig flere bestillinger kommer inn fra ¬elektroinstallatører som trenger tilkobling, helst med det samme, til byggeplasser og andre virksomheter. – Det er flere grunner til at behovet øker. Ladebehovet hos en raskt voksende elbilpark er stort, og generelt har regionen kommet seg på beina igjen etter oljesmellen slik at planlagte prosjekter om har ligget på vent, nå våkner til liv igjen. Dette gir travle dager for Rannveig og 350 kollegaer på kontoret og ute i felten. I tillegg kommer arbeidet med å legge om eksisterende nett som følge av gravearbeid. Gammelt nett tåler ikke å bli flyttet på, derfor blir de oppgradert når traseer må endres. Det skjer særlig i områder hvor det bygges ny infrastruktur.
Den suverent største infrastruktur-satsingen i regionen de siste årene har vært Statens Vegvesen
sitt Ryfast-prosjekt. Det har også Lyse Elnett fått merke. ¬ Anleggene trenger mye strøm i drift, men
veianleggene har også gjort at Lyse Elnett måtte legge om mange kabler. Totalt har kostnadene
kommet opp i 170 millioner kroner. Selve strømforsyningen til tunnelene som innebærer
25 nettstasjoner og mange kilometer med kabel, bekoster Statens Vegvesen. Både i anleggsfasen, og ikke minst etterpå, kreves det store mengder. Da bør leveringssikkerheten være på plass!
Lyse Elnett er et monopolselskap, ikke en kommersiell aktør.
– Vi har et samfunnsansvar, og vi har såkalt tilknytningsplikt – det vil si at alle som vil ha strøm, har krav på det. Det blir litt som med kommunene og deres plikt til å sørge for vann og avløp. Siden disse tjenestene også er avhengig av strøm, erter vi dem litt i blant med at “ha ha, vi er viktigere enn dere”, ler direktøren.
 

Den nye "hovedveien"

Kapasitet en én ting. Det er heller ikke bare å gå i gang når som helst, selv om man skulle ha mannskap og utstyr klart. Skal det bygges regionalnett, må man søke NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) om konsesjon. Det er en offentlig prosess som tar tid, og som ikke minst krever mye arbeid fra søkerens side.
Statnett, ansvarlig for det øverste strømnettet, har nå inne en søknad om å få bygge en ny 420 kV-linje fra Lysebotn via Seldalsheia til Fagrafjell, på grensen mellom Sandnes og
Time. Denne linja vil bli den nye hovedveien for strømforsyningen til Jæren. Det er også søkt om ny
transformatorstasjon.
– Bakgrunnen for dette prosjektet er at man ønsker å sikre nok strøm til befolkningen i hele Sør-Rogaland og legge til rette for videre vekst. Det er noen kulturminner inne i bildet, slik at to departementer må bli enige før noe kan skje. Men jeg regner med at det blir en løsning slik at både transformatorstasjonen og linja vil komme, sier Rannveig.
 

Ambiøse siddiser

Klimaplanen i Stavanger legger lista høyt: Kommunen skal redusere klimautslippene sine med 80 prosent innen 2030. Det betyr blant annet at all transport som i dag skjer motorisert, blir elektrifisert i løpet av 11 år. Biler, busser, båter. Redskaper må også bli elektriske. Og solcellepanel må tas i bruk i bygninger. Alt dette vil kreve strømleveranser i store mengder.
– Vi snakker generelt om en rekke områder der strømbehovet vil kunne øke radikalt. Prognosene våre sier at el-biler vil kreve 50-300 MW, datalagring 10-250 MW, landstrøm til cruisebåter 5-30 MW, el-busser 5-15 MW og el-ferjer 2-30 MW. Utfallsrommet her er stort. Også lastebiler går en elektrisk framtid i møte. ASKO på Skurve sør for Ålgård, har planer om å elektrifisere lastebiltransporten sin.
 

Må utjevne strømforbruket

Et voksende strømbehov lar seg ikke løse kun av utbygginger. Parallelt med utbygging og oppgradering av strømnettet er det nødvendig å se på hvordan vi kan bruke strømmen jevnere og spre forbruket ut i tid.
– Som nasjon må vi bli flinkere på dette. Å utvikle “det smarte nettet”, slik at vi unngår å måtte bygge nytt, er fornuftig bruk av penger. Smartteknologien vil hjelpe oss, men det alene er
ikke nok. Det vil måtte komme aktører som kan bidra her, finne sys

Følg oss:Følg oss på Instagram Følg oss på Facebook Følg oss på Twitter Følg oss på LinkedIn 

Personvern Copyright © Lyse AS